I dag er det å bygge batteri fra løse celler ikke så aktuellt som da PeterK (Mr Wook) og jeg bygde våre. I dag er det veldig lite å spare på selvbygge og de fleste drop in batterier holder brukbar kvalitet til en bra pris - noen ganger under hva en kan samle delene for selv. Men om en vet hva en gjør og ønsker en helt spesiell kvalitet så kan det fortsatt være en god ide.
Ett komplett LFP batteri for husbilsbruk består av 4 celler som definerer hvilken kapasitet en vil få. For å beskytte cellene setter en på en overvåknings enhet BMS som i enkleste utgave kobler fra batteriet før cellene er tappet så langt ned at det er skadelig for cellene. En LFP celle har en nominell spenning på 3,2 volt og kan lades med opp til 4 volt. Cellen blir ødelagt om en lader ut til under 2 volt. Med 4 celler i serie gir dette 12,8 nominellt og maks ladespenning 16 volt. Denne maks gjelder og korte pulser og er den største forskjell fra blybatteri som en gjerne gir små sjokk pulser for å riste opp i kjemikaliene. BMS tillater gjerne utladning ned til 11 volt (det finnes noen få som går ned til 10 eller 10,5 volt.
Den andre tjenesten BMS normalt tilbyr er balansering, det vil si at den forsøker å holde samme spenning i cellen. Her kommer den store forskjellen mellom de forskjellig. De første BMS belastet de celler som hadde høyere spenning enn de andre med en motstand som brukte opp det som var for mye - og her startet problemene. Disse parasittiske balanseringene fortsatte på mange av disse helt til cellene ble drept. Av denne grunn valgte jeg å bygge min pakke uten BMS og heller klargjøre for enkel kontrollmåling av cellene. Det er i dag mange BMS som kun balanserer under ladning over et definert ladenivå, en bra løsning om en ofte lader over dette nivå slik at BMS rekker å holde cellene balansert - det er gjerne veldig liten forskjell i hvor mye hver celle får av ladning.
Under bygging av batteriet bør en sørge for å balansere cellene før de monteres. Dette gjøres ved å koble cellene i parallell og lades opp til 3,6 eller 3,65 volt som tilsvarer 90 til 100% ladning - og en lader med en relativt lav strømstyrke. Mine 400Ah pr. celle koblet i parallel kunne hurtiglades med 1600 A, men for balanseringen burde en ikke bruke mer enn 4 til 10A. Det ble da mange dagers oppladning for denne oppstarten.
Når en snakker om lading av LFP så er det optimale å ha en konstant spenning og ladekutt når strømmen kommer under 1% av strømmen som tilsvarer 1 time fra 0 til 100% så for mitt 400Ah så skulle en egentlig stenge av ladningen når batteriet ikke ville ta imot 4A, men grunnet lange kabler falt denne grensen i praksis bort for meg. Burde ha praktisert 1A, men var aldri i nærheten av dette i vanlig bruk. Vinterlagring hadde en dag pr mnd med el - eller den stod utendørs og fikk litt solar ladning når det var tilgjengelig.
Kortformen er at det er veldig ukomplisert å bytte til LFP. Passer et drop inn batteri på plass så er det ingen grunn til å bygge selv om det ikke er for egen nøye
. Trenger en veldig spesielle mål for å få plass så bygg selv - 99% av cellene kan monteres i vilkårlig posisjon slik at en kan utnytte plassen. Men husk og at det er snakk om celler som ved kortslutning lett kan gi flere tusen amper om de ikke er beskyttet. Heldigvis er ikke LFP litt mindre farlig enn åpne blybatteri ved kortslutning. LiIon av NMC typen vil om de ikke har innebygget sikring detonere - ikke eksplodere. Det er en mye raskere utslipp av lagret energi enn ved en eksplosjon. Husker ikke lengre grensen i forbrenningshastighet mellom eksplosjon og detonasjon, men NMC celler er godt raskere enn den grensen.